Musikkvideo

Her er en musikkvideo av gruppen The Naked Statue Park, med sangen Re-ckeykeykey. Hvem sa at trance trenger synth?



Jeg er forresten med, hvis dere ikke så det...

Mamma har bursdag!

Gratulerer med dagen!
Hurra for deg som fyller ditt år,
ja deg vil vi gratulere!
Alle i ring omkring deg vi står,
og se nå vi vil marsjere.
Bukke, nikke, neie, snu oss omgring,
danse for deg med hopp og sprett og spring.
Ønsker deg av hjertet alle gode ting,
og si meg så hva vil du mere.
GRATULERE!!!

For kult...

Bare fordi bildet er for kult til å ligge å slenge i "Mine Bilder";
Her er min farmor!

TURBO-helg

I helgen 17. - 19. november var det TURBO kursus på Rønde Højskole, og TenSing Norway skulle ha konsert og holde seminarer!

Konserten gikk ganske bra den, litt tregere enn ellers, men bra. At vi var ferdige halv 2 på natten var kanksje noe av grunnen? Og at vi startet ETTER kveldsavslutningen. Og at ca alle sammen er sånn ca litt syke. Men det var knallgøy å holde konsert igjen! Etter team er vi endelig hele TSN samlet i å gjøre det vi kan best!

På lørdagen var det seminarer. Men jeg og Kristoffer (og en del andre) hadde ikke noe seminar og være leder på, så vi fant på andre morsomiteter isteden! Spise lue i tom festsal, hoppe ned fra trapper, leke oliven, kjøre traktor og løpe i branntrapper var bare noen av dem. Vi deltok forresten også litt på bandseminar...
Senere på kvelden var det festmiddag, med etterfølgende disco. Woho!

Dessuten var det majet, majet sjovt at Kine og Mikkel var der!






På TSN lærer vi mye om pedagogikk. Rett deg etter dine mottageres nivå. Det gjorde bandseminarlederene. Her illustrert med at de senket buksenivået lik deltagerens.

Ååååå

Her er mine nye helter. Plutselig litt dumt når 5 gutter går sammen for å parodiere Backstreetboys, og de fant ut at man trangte en kameramann og...men det funker.


love: Jeg synes dere er kjempe flinke og søte.Jeg synes gutten med hvit bokse og svart genser er kjempe søt love you.*
love: jeg synes gutten med hvit bokse og svart bokse er kjempe søt love you.
love: jeg synes gutten med hvit bokse og svart
Blackie: Haha ! så fette homo x] .
Tonepii: va jo ik så værst!

Overraskelsesbesøk!

Lørdag morgen, 11. november, kom plutselig min mamma og pappa på besøk! Det vil si, det var ikke såå plutselig, for de fortalte meg fredag kveld, at de var på båten. Men, det var uasnett en overraskelse, for jeg visste jo ikke at de hadde tenkt til å komme! Mamma hadde nemlig kamuflert det hele ganske godt, ved å få sneket inn et spørsmål om det var noe jeg trengte tilfelle de kanskej kom, en eller annen gang, noe de selvfølgelig kanskej ikke trodde, over msn...

Men, lørdag morgen kom de da altså, og det var utrolig koselig! Vi dro til byen, og jeg fikk spist min dose med Big Tasty på McDonalds, etter en ganske spennende bestillingsrunde i en utydelig høytallerluke på Silkeborg McDriveIn Mækkærn.

Skæ du li ha meny?
(pappa stille) Nei.
Skæ du ha den lille, eller den store miljkshæik
(hmmmm) Hæ?

Men McDonalds og bursdagsbesøk ble det, og etter gaveoverrekkelse her på Silkeobrg Højskole, dro vi til byen igjen for å feire bursdag med middag ute =) Jensens Bøfhus var strengt, så det var ikke lett å vite sine armers råd over hvor man skulle gå, men vi fant et annet sted å spise. Selv om de ikke hadde softice buffet spis-så-mye-du-vil for 40 DKK, var det er veldig hyggelig middag:)

En og en halv kilo med Hurlumheimix, pluss Smarties ble bragt fra danskebåten, noe som har vært til stor glede for en del på TSN...

På selve bursdagen min stilte deler av TSN opp på rommet, kl. halv 8 tidlig morgen, med kake og sang. Jeg fikk til og med strikketøy, av min kjære Müller, som ble tatt godt imot!

HipphippHurra!

Bursdag

I dag har jeg bursdag :) Jeg blir 19 år!

Siri

Siden Maria har klaget og sagt at jeg er i en "face" periode og bare lager grimaser, har jeg bestemt meg for å legge ut et bilde av meg der jeg ikke gjør grimase. Enjoy.

Siri and people! Yeah

Ooops

Jeg har plutselig akkurat nå oppdaget at jeg er født i n00bember...snakk om tabbe!

Whateam tilbake

I dag kom Whateam tilbake på Silkeborg, og det var stor stas! Jeg så ikke så fryktelig mye til dem med det første, for vi var midt oppi teamarbeid, men jeg møtte de da her og der. Etterpå ble det DT og Diabolo i gymsalen, det var det Morten og Kristoffer som stod for. Jeg prøvde meg på Diabolo, men var ikke særlig god, og satt meg heller tilbake for å høre på musikken =) Jeg møtte også Maria i gangen, noe som var veldig, veldig hyggelig. Godt at de er tilbake!

Teamelim vasker Silkeborg!

Selv om teamperioden er over, er det ikke slutt for arbeidsoppgaver for Teamelim! I dag har vi vasket Silkeborg Højskole så det sang etter! Men ingen sure miner var til stedet, bare mopp og klut! Kontaktene føk fra side til side da Joachim satte i gang med støvsugeren, og det tok ikke lang tid før skolen var ren og pen. Etterpå så vi på American Pie, Bandcamp. Ellers er det ikke så mye som skjer rundt på skolen nå heller, vi gleder oss til Whateam kommer tilbake i morgen! De gamle damene er på utflukt, og det er svært få mennekser igjen på skolen til å okkupere TV stuen. Men vi er på plass til å fylle akkurat den oppgaven...

Vennene mine!

Petter

Her er Petter! Sjekk fyren, jeg sier omtrent ikke mer! Petter ruler det meste, og det er som regel nuuul strezzzzzl når Petter ankommer. Han er roflmaopimp med stor Z og digger Mozart. And he likes me...




Susanne

Her er Susanne! Hun er min beste venninne, og jeg savner henne veldig! Hun er den morsomste å ta bilder med, og å leke alt mulig rart med. Hun er en skikkelig super jente, altså, og jeg er så glad for at jeg har henne å snakke med om alt mulig! Susanne er en skikkelig kuling med mye energi<3>




Christoffer

Dette er Christoffer, men vi kaller han bare Hope. Selv liker han å kalle seg C-Dog, og jeg begynner å like det jeg også! Han er en ustyrtelig morsom fyr, men humor i sin egen lille klasse. M
en klassen er god, og gutten er topp!







Asbjørn

Asbjørn er nr. 4! Sånn har det alltid vært, og vi er begge to ganske fornøyd med det. I etterkant har vi funnet ut at det mest sannsynlig er fordi jeg og Asbjørn er friends 4evah. Og 4 er et høyst naturlig tall, både som beskriveles av Asbjørn, meg og vårt vennskap.
For å ikke glemme the hand with the golden touch! And the spiders tøkk?

IngRid

Yes...da var vi gang! Dette er Ingrid, hun er en naturlig del av denne posten kalt vennene mine. For det er akkurat det Ingrid er, nemlig. Hun er drittøff, og skikkelig kul, og hun liker ikke at ting er kjedelig. Noe det sjeldent er der Ingrid er. Hvertfall for min del =) Suupahduupah! Dessuten er Ingrid forståelsesfull, smart, og klok... (?) ....hm...oops.

*Bajs, jeg får ikke opp bilde*

TenSing Norway premiere!

13. oktober hadde TSN 06/07 premiere med sin fantastiske konsert "With You" Konserten gikk kjempebra, og det var supermorsomt! Etter all den tiden vi hadde øvd, var det morsomt å endelig få vist fram hva vi kan!

Kristine og Siri på Balkan

Kristine og jeg var to populære sjeler på Balkan. Ikke bare er vi sånn helt greit passe blonde, vi er også dødsens sjarmerende.

Dette bildet er tatt i Kosovo, under en fjelltur ved Mitroviza.

Tilbake på Silkeborg "for godt"

Som sagt (eller skrevet) er nå teamperioden over for vår del for denne gang, og vi er tilbake på Silkeborg. Her skjer det ikke så mye. Det vil si; alle elevene er borte, men de er til gjengjeld byttet ut med omtrent 1000 gamle damer som er her på en eller annen slags konferanse eller noe slikt. Ikke er de særlig hyggelige eller koselige heller, som gamle damer jo skal være. Jeg prøver å smile til dem i gangene, men nei. Som min gode venn Einar sa da jeg snakket med han nå nettop "prøv å spenne krokfot på dei nestegong..og så kan du skrive w00t i panna på dei...eller n00b"

Ellers trives jeg med tanken på å være plassert på Silkeborg frem til jul, og har ingen planer om store forflyttelser eller reiser før den tid.

Så er det bare slappe av den tiden man har, før det braker løs med studieuke!

Teamperiode i Danmark

Søndag kl 14 var det avgårde på team igjen, etter en liten "pust" i bakken på Silkeborg. Men denne gangen innen Danmarks grenser, der man blandt annet har mobil dekning! Dessuten varte denne turen bare i et par dager. Vi var nemlig tilbake på Silkeborg i dag den 7. november.

Vi dro til Thisted, reisen tok ca 2 timer. Da vi kom fram til KFUM-KFUK huset der vi skulle sove, og der TenSing har øvelse, var det om ikke så lenge middag. Vi spiste med noen av Tensingerne og etterpå var det sammenristning/miljøkveld. Leker og kos.

Neste dag skulle vi ha skolekonsert på en videregående skole i matpausen. Det gikk fint, men med litt tekniske problemer, så konserten ble ikke særlig lang. Men kort versjon av "Stage" ble fremført til latter. Senere på dagen dro vi til en efterskole for å holde en konsert der.

På kvelden var det TenSing øvelse med workshops. En super gjeng, og en super kveld! Tensing i Danmark avslutter alltid med kake...

Vi dro tidlig hjem dagen etter var tilbake på Silkeborg i halv 11 tiden. Teamperioden er over for denne gang. Teamelim 4evah<3

Tilbake på Silkeborg

Fredag den 3. november var vi altså tilbake på Silkeborg! Det var en digg opplevelse. Det første jeg gjorde når jeg kom tilbake var å løpe ned i dagsligstuen (med all bagasje) og se etter Magnus og Ingrid, som var der :D Etter total hysteri satt jeg meg ned å sang for full hals på danske sanger. Åh som jeg hadde savnet Danmark. Hele helgen var super, men jeg fikk så alt for lite søvn... Det var fryktelig, fryktelig mange mennekser på skolen denne helgen, og litt slitsomt til tider var det, at vi ikke fikk plass i dagligstuen, eller noensinne fant den personen vi lette etter, men det var virkelig kjempedeilig å være tilbake igjen!

Helgen bestod av hyggelige mennekser, vasking av klær og snakking på etterlengtede MSN + liten plass, røykfylte ganger og lang matkø.

Herlig!

Balkan!!

Ja...nå har jeg da vært i 3 uker på Balkan, med en ukes opphold i Kosovo, Albania og Makedonia. Nå er jeg tilbake på Silkeborg Højskole i Danmark, og må vel si at jeg er stort fornøyd med begge deler. (altså både tur, og det å være tilbake igjen)

Vi tok altså turen fra silkeborg en mandag morgen med buss til silkeborg togstasjon. Derfra var det tog som tok oss videre til Kastrup, flyplassen i København. Så tok vi fly til Wien, der vi måtte mellomlande før vi tok fatt på flyresien til Kosovo! Der landet vi i 9 tiden samme kveld, på flyplassen i byen Prishtina. Vi ble så hentet av en oransje minibuss med et utprintet A4 ark med skriften YMCA i frontruten. Så var vi i gang.

Bussturen inn til sentrum var ikke så lang, og vi ble kjørt til Grand Hotel. Der skulle vi ikke sove, men vi skulle møte folkene vi skulle bo hos. Vi ble så plassert i vertsfamilier rundt om. Hanne, Ragnhild og jeg fulgte med en dame hjem til hennes leilighet som lå midt i sentrum, opp en lang mørk trapp. Etter en stund stoppet vi opp ved en dør, og gikk inn til en leilighet. Størrelsen på den ante vi ikke, for vi ble ført direkte inn på rommet vi skulle sove, og der ble vi. Men at det var mange som bodde i leiligheten fikk vi snart oppdage, for de veltet inn en etter en av ulike grunner.

Vi satt oss ned på noen sofaer i rommet, og vår vertsdame og hennes mor var der sammen med oss. Etter ca en halvtimes prat, måtte vi prøve å forklare at vi faktisk ikke snakket Albansk, etter at broren i huset hadde kommet inn, pekt på meg og tydelig sagt: Albania. Da moren forstod at vi ikke snakket Albansk virket hun først mektig irritert, smalt i bordet, ble borte i 10 min, kom tilbake med kaffe som vi allerede hadde takket nei til, og fortsatte å snakke på Albansk. Vi var ganske trøtte etter reisen, men det virket det som at vertskapet hadde forberedt seg på; for ca hvert femte minutt spurte de med et nikk "sleepy?" mens de la hendene under hodet og mimet at de sov. Vi svarte yes, yes, gjentatte ganger, men det betydde tydeligvis ikke at vi skulle få sove for det. Men etter at Hanne hadde dratt opp nattøyet (som forresten ble tilbudt strøket av vår dame) begynte vi snart å re opp sengene.

Neste morgen våknet vi opp, og ble fulgt til Grand Hotel igjen, der vi skulle møte de andre. De fleste kom fra en halvtime til tre kvarter for sent. Dette er ikke for sent, det er bare Albansk tid, ble vi forklart. Etter litt over et halv døgn i Kosovo begynte vi å bli sultne, og vi reagerte vel kanskje litt på at vi ikke hadde blitt tilbudt noe mat. Etter en stund fant vi ut at vi var midt i den hellige fastemånden ramadam...så at det ikke var noe mat å få var plutselig ikke like overraskende. Så ble det mat på Ben-Af, noe som etterhvert ble en slags tradisjon. Det skal vel også sier at vi ikke akkurat kunne blande oss inn i mengden uten å vekke oppsikt, der vi kommer med 9 blonde hoder, like hettegensere og spiser 3 sandwicher til frokost hver morgen midt i ramadam!

Dagene i Kosovo gikk unna med ulike besøk av skoler og slike ting. En kirke, noen museum og litt ymse slag "severdigheter". Vi fikk mange venner i området, blandt annet blåjakkemannen, en "velorganisert" fyr med blåjakke (som snart ble utbyttet med en lilla utvasket KFOR jakke) og A1. A1 er en hyggelig fyr, velvillig til å lære det norske språk. Mens vi var i Kosovo besøkte vi en by ved navn Mitroviza, der vi besøkte et hyggelig røyktfylt bandrom der bandet Hausenpfeffer øvde ivrig på selvlagde låter. Det spennende med dette var at inngangen til hele sullamitten var dekorert med Counter Striker logoen :D bilde ble tatt, og kan sendes til spesielt intresserte.

En annen by vi besøkte var Pristina der vi skulle synge på en Amerikansk High School. Dette ble en spennende opptreden, ungdommene var ivrige, og ikke akkurat stille. Der gikk ikke bare alminnelige elever, men Balkan kjendiser, og både CD og kasett ble kjøpt! Forutenom dette møtte vi en e k s t r e m t hyggelig fyr ved navn Patrick som stakk armen sin under blandt annet Eriks arm ved hver anledning. Hyggelig som bare fy. Han var en ivrig sanger, og hadde vunnet flere sangkonkurranser innenfor Kosovos grenser. Gratulerer til Patrick.

En annen ting med Kosovo er at ingenting er ekte. Alt er lissom bare kopier. Og det er ikke alltid at disse kopiene er særlig gode en gang! Hard Rock cafe var ikke så værst, men da snakker jeg i grunn bare logoen. Den var gankse lik. Men særlig mange gitarer fra kjente rockestjerner tror jeg ikke at jeg skal skryte på meg å ha sett der inne. Kakao har de heller ikke... Ellers har vi "originaler om Kalvin Clein og Dolce & Albana (haha) men min favoritt var kanskje det fantastiske spisestedet King Burger. Denne logoen er virkelig verdt en titt. Den har de jobbet lenge med for å si det sånn!

Siste dagen i Kosovo for denne gang var en søndag, og etter en livlig gudstjeneste i byens teater hadde vi en del fri. Det var ikke veldig mye å gjøre i Prishtina en solfylt søndag ettermiddag, da de fleste butikker var stengt, enn å spasere i gatene, kjøpe belter og brente kastanjenøtter fra gateboder og titte på folket. Senere på kvelden skulle vi spise vært siste måltid på yndlingsrestauranten vår; Edi, med påfølgende fest. Ikke alle var i partymood, men noen av oss skulle dra. Festen ble avlyst før vi kom dit... vi kaller det bare Balkan style; change of plans.

Neste dag startet med bussreisen til Albania. Vi pakket oss inn i den oransje YMCA bussen, og sjåfføren var på plass. Bussreisen var temmelig lang, og dagen var den offesielle sluttfestdagen på ramadam, så ingen restauranger vår åpne på veien. Men mat i busen ble det. Det tar nok en stund før jeg glemmer smaken av loff og smøreost! Men bussreisen ble spennende, humpete og lang. Det mest spennende var vel kanskje dobesøkene underveis, som for det meste foregikk på Albanske fjell langs svingete veier. Det var mye slum og dårlig standar å se på veien, og varmt var det! Etter en stund kom vi jo fram, og vi skulle sove på hotell i byen Shkodra, før vi skulle reise til et lite sted dagen etter. Vi spiste middag med mister Fatmir (YMCA lederen der, hans sønn(A2) og en usannsylig søt liten jente ved navn Lola, og miniskjørt...)

Den neste dagen dro vi da altså opp til den lille byen Koplik, hvor vi skulle ha konsert på en skole, og så ha workshops med elevene. Konserten gikk bra, og vi ble fort populære. Workshopsene veste seg å ble litt mer utfordrene. Elevene var mest intressert i disco, og etter at vi hadde lært dem en stemme på sangen Kryptonite og lekt en tvilsom versjon av Sheriff satte det i gang med Albansk disco kl 2 om dagen! Det ble en varm opplevelse, og svett ble det... Vi ble fortalt at vi så ut som noen idioter når vi danset, noe vi ble mektig såret over, da vi kun ble dødsimponert over guttenes boobieshaking-style på dansegulvet! At heller ikke a l l e ungdommer fra Koplik bruker deo kan også konstateres som et fakta etter opplevelsen.

mer kommer...

whuuut?

Blog? Ja da er jeg vel i gang. Her skal det blogges...skal hvertfall prøve å skrive litt om hva jeg foretar meg om dagene.